Det er i mellomfasen på barneskolen at det pleier å være større konflikter, spesielt i språkfaget, når man skriver homofoner. Men hva er du? Hva er homofonord? Vi vet som homofonord de som de er skrevet annerledes, men de høres like ut og de har en annen betydning mellom seg. Det vil si at det er de ordene som har samme uttale, men stavemåten deres er forskjellig og deres betydning er også forskjellig.
Så hvordan blir de anerkjent? Hvordan kan vi vite om vi skal skrive dem på en eller annen måte? Hvordan i en samtale vet vi hvilket ord samtalepartneren egentlig refererer til? Meget lett! Det vil alltid avhenge av konteksten som homofonen brukes i. Med det følgende eksempler vil du bedre forstå hva vi mener med kontekst.
Eksempler på homofonord
Dette er noen av de mange eksemplene du kan finne som homofonord:
- Bleat: Det sies om lyden av dyr som sauer. Eksempel: Bletningen høres fra huset mitt.
- Gyldig: aksept av noe. Eksempel: Eksamen gis som gyldig.
- Bær: Det er et jordbær eller frukt av et tre. Eksempel: Ikke plukk bær fra bakken.
- Gjerde: det er et gjerde eller gjerde. Eksempel: Disse gjerdene er for høye til å kunne hoppe over dem.
- Åh: gå til et sted. Eksempel: Gå til legen før du føler deg dårligere.
- Urt: det er en plante. Eksempel: Gress vokser hvor som helst.
- Kok opp: handling av matlaging, koking eller oppvarming. Eksempel: Kok opp før du fortsetter å lage mat.
- Rist: Smuldre noe. Eksempel: Jeg skraper en sitron.
- Ripe: Lag linjer på en overflate. Eksempel: Lillebroren min skraper i boka.
- Jeg visste: En person med visdom. Eksempel: Bestemoren min er en veldig klok person.
Sevje: Grønnsaksjuice fra planter og trær. Eksempel: Saften til det treet er hvitaktig.
Vi kan skille betydningen av disse ordene tydelig med sin sammenheng hvor de befinner seg, enten i en skriftlig tekst, eller i en samtale med en samtalepartner.