Generasjonskonflikten

Gjennom utdannelse og trening som barn mottar, kommer det en tid da avvik begynner å dukke opp og mottakeren (barnet) ikke er så åpen for forslag og råd med hensyn til avsenderen (voksen). Oppstå i ungdomsår og det blir ofte referert til som generasjonskonflikt, en personlig og forbigående omstendighet mellom begge parter involvert i den pedagogiske prosessen (lærer, foreldre, veiledere og unge mennesker) og det setter erfaringene til hver av dem i opposisjon.

At dette skjer kan betraktes som helt normalt, men det forverres i visse tilfeller der for eksempel:

- Foreldre later til å være venner med barna for enhver pris

- Foreldre utøver uttømmende, og til og med kvelende, kontroll over den mindreårige

- Foreldre godtar ikke det faktum at det er en betydelig endring i deres barn mot deres egen unikhet og personlige individualitet

- Barna inntar opprørets stilling når som helst antydninger til å forene posisjoner

- Barna har ikke hatt en eksemplarisk referanse og har vokst opp alene

Vellykket takle en generasjonskonflikt Det er ikke lett, siden hvis det oppstår eller intensiveres mer enn det som regnes som logisk, er det fordi det er et grunnleggende og latent problem. Hvis foreldre ikke har visst hvordan de skal være en referanse i livet til barna sine, hvis de glemmer at de også en dag var det Tenåringer og at de levde en intens emosjonell russisk roulette problemet forverres. I møte med opprør, sta, negativ holdning eller disiplin er det bare rom for sammenheng, observasjon og forståelse av foreldrene. Konsistens for omdirigere en holdning basert på dialog, observasjon for å måle på avstand -og uten å komme til undertrykkelse- miljøet der mindreårige beveger seg, og forståelse for forstå atferd og dype endringer hos barn.

Men vi insisterer på at nøkkelen til hele prosessen ligger i atferdsmodell at vi som foreldre overfører til barna våre gjennom hele deres vekst, siden det er det bildet barna våre klarer å tegne som riktig.