Det er forskjellige læringsmetoder. Det tradisjonelle systemet er et som starter fra den teoretiske opplæringen i klassen, som et tidligere grunnlag for å kunne anvende den tilegnede kunnskapen i senere praksis. Dette er imidlertid ikke den eneste måten å lære på. Kjenner du til problembasert læring? Denne metodikken oppfordrer studenten til å utvikle dyktighet, kompetanse, ferdigheter og evner rettet mot å løse virkelige situasjoner.
Tvert imot, i problem-sentrert læringFør ble selve konflikten analysert, problemets kontekst studert, ferdighetene som er nødvendige for å håndtere den, og forskjellige tilnærminger er gjort for å løse problemet. Denne metodikken har en pragmatisk filosofi som er orientert om å tilegne seg erfaring som en tilretteleggende ressurs av ideer.
Hvordan brukes denne metoden i praksis?
En liten gruppe studenter, i samordning med en veileder som fungerer som en mentor, jobbe som et lag for å finne den beste løsningen på et spesifikt og konkret problem. Dette søket etter en løsning på problemet gir på en direkte måte ekstra læring.
En av fordelene med denne didaktiske metoden er at studenten adopterer en proaktiv rolle og ikke-reaktiv mens læreren forlater rollen som den konvensjonelle klassen der han tar ledelsen i en magistratale. I dette tilfellet er veilederen en læringsleder.
Hva er målene med denne pedagogikken?
1. Involver studenten som hovedpersonen i sin egen oppdagelsesprosess. Imidlertid tar han ikke denne banen individuelt, men får positiv tilbakemelding fra et rom preget av utveksling av ideer, informasjon, aktiv lytting og kontinuerlig samarbeid.
2. Plasser studenten på flyet til virkelige situasjoner som faktisk kan gis for å bedre forberede deg på å håndtere den slags omstendigheter.
3. Utvikle teamarbeid gjennom konstant samarbeid i jakten på et felles mål. Denne læringen av teamarbeid er viktig for å takle andre livserfaringer, for eksempel arbeid på kontoret.
4. Styr hukommelsen og forståelsen av det som er lært av erfaringsmessig læring som er i motsetning til den konvensjonelle metoden for å huske en tekst. Erfaringslæring er ledsaget av følelser og opplevelser. Disse ingrediensene gjør tanken bedre for å fikse disse stimuli.
5. Selvlært læring. Studenten tilegner seg en positiv holdning for å finne sine egne svar på konflikter. Dette øker potensialet til studenten som blir hans beste versjon fra utviklingen av en passende holdning.
6. Indre motivasjon. Det er forskjellige typer motivasjon. Gruppelæreren utøver en positiv forsterkningsoppgave som mentor, og øker derfor ytre motivasjon i vanskeligheter. Nøkkelen til denne metoden er imidlertid at den legger vekt på læring på studenten selv. Intern motivasjon er med andre ord nøkkelen til utvikling.
7. Hvert problem har en læringsmål fundamental. Det er en årsakssammenheng mellom de to elementene. Det vil si at problemet, analysert fra utdannelsesprismet, har et hvorfor og et hvorfor.
8. Utvikling av kritisk sans fra refleksjonskapasiteten og spørsmålsstyrken før man definerer de konkrete svarene.
Fra et filosofisk synspunkt bør det huskes at Aristoteles forklarer at all kunnskap begynner med erfaring. Og denne læringsmetoden starter også fra dette premisset på epistemologisk nivå.